Her er bilde av buret.
Klikk her for å se vektdiagram fra da Frida og Radka var i vekstfasen.

Rottene jeg har nå

Oppdatering: Min kjære, gode Radka døde dessverre helt uforventet den 10. oktober 2011 :( Var et sjokk for meg ettersom hun alltid har vært frisk og sterk og sprek. Hun skal obduseres for å finne ut hva som egentlig skjedde, men vi mistenker hypofysetumor. Jeg leter nå etter en ny burkamerat til Frida, og håper at det går fort slik at hun slipper å være alene så alt for lenge. Hvil i fred, lille Radkajenta mi :(

Frida Kahlo

Bilder fra tiden hos oppdretteren: Liten snuppe - Litt eldre

Født: 1. desember 2009
Oppdretter: Anexet's
Vekt: Ca 420 gram
Helse: 8. februar 2011 oppdaget jeg en kul i lysken til Frida som viste seg å være en jursvulst. 15. februar ble hun operert hos Tonje Haug på TAM Dyreklinikk Alna. Operasjonen var heldigvis vellykket og uten komplikasjoner. Hun fikk i tillegg et kjemisk kastrerings-implantat (Suprelorin) for å minske risikoen for flere jursvulster i fremtiden.

Personlighet: Frida er den herlige godklumpen min! Hun er en rolig og bedagelig rotte, og veldig enkel å håndtere. Utrolig glad i mat, og finner seg i det meste. Alle som besøker meg og hilser på rottene velger Frida som sin favoritt, hun har mye sjarm! :)

Frida er også den av de to som er mest opptatt av å styre og stelle i buret. Får de avisstrimler eller lignende er det som regel Frida som styrer og ordner for å få alt "på plass". Er visst veldig viktig det, hehe.





Tidligere rotter

Radka Toneff

Født: 1. desember 2009
Død: 10. oktober 2011
Oppdretter: Anexet's
Vekt: Ca 360 gram
Helse: 15. februar 2011 fikk hun et kjemisk kastrerings-implantat (Suprelorin) for å minske risikoen for jursvulster, siden Frida hadde fått en og jeg var redd for at det samme ville skje Radka. Døde brått og uforventet 10. oktober 2011 av det som sannsynligvis var en hypofysetumor.

Personlighet: Radka er nok litt mer sta enn hva Frida er, og ikke like tålmodig når det gjelder håndtering. Men hun elsker mennesker og oppmerksomhet, og synes som regel at leking og litt herjing er innmari stas. Hun kan til tider være litt sutrete med fremmede, hvis andre prøver å løfte henne når hun ikke vil så kan hun finne på å "sutrepipe", mens matmor kan gjøre hva hun vil - hun har vel lært at med meg fungerer ikke slike triks, hehe ;)

Ellers er Radka, som Frida, en herlig og god liten hårball, med mye personlighet og mange morsomme krumspring og påfunn. Et av favoritt-sovestedene til Radka er forresten oppå noen fotoalbum inni en av hyllene mine - forstå det den som kan! Ellers er vesker alltid en hit. Mye fint å finne inni der, og et fint sted å ta en hvil. Bare synd at matmor ikke ønsker rottehår sammen med sminkekoster og bankkort, hehe.

Sprettball (rotte på lån)

Født: Usikkert
Død: 2010

Sprettball tilhørte en venninne av meg, men hun bodde litt hos meg i to perioder.

Første gangen var da jeg passet henne og burvenninna hennes noen måneder i 2009. Andre gangen var da burvenninna hennes døde, og ettersom Sprettball sin eier skulle ha flere rotter fikk den gamle frøkna komme og bo hos meg med Frida og Radka, slik at hun ikke skulle være ensom.

Jeg fikk gleden av å ha denne sjarmerende energibunten av en rotte hos meg i noen måneder før hun ble alvorlig syk og måtte avlives i 2010. Hun ble over 2 år, så hun var jo en gammel frøken og hadde hatt et langt og fint rotteliv.

Og her er mine to første rotter, som jeg hadde da jeg var 14 til jeg var 16. De var mine første kjæledyr, og jeg fikk dem 4 uker gamle gratis av en venninne etter mye mas på mamma. Dessverre var det ikke like mye informasjon å få tak i da som det er nå, så jeg gjorde flere feil - blant annet når det gjelder burstørrelse, valg av "oppdretter" og fôr. Men jeg var ufattelig glad i dem, og ettersom de var mine første dyr vil de alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

frøkenRotte

Født: 5. august 2002
Død: 2004
Vekt: Ca 200 gram som voksen

frøkenRotte var en liten hyper rakett, som hadde skikkelig lopper i blodet! Hun var alltid i hundre, og hadde mange rare hopp og sprett hun drev med. Kos hadde hun sjelden tid til, så det ble som oftest til litt "tvangs-kosing" - unntatt helt på slutten, da hun ble gammel og sliten og ville heller sitte i fanget og prate enn å leke. Men hun var en veldig snill rotte, og ble fort vant til fremmede. Hun var veldig glad i å gi nusser og å klatre på folk. Hun var egentlig til tider så selskapssyk det det kunne bli litt irriterende, var jo umulig å gå gå i fred!

Dessverre var ikke helsa til frøkna mi helt bra. Hun hadde en periode da hun var omtrent 1 år hvor hun var veldig syk. Hun ble tynn, pjuskete, og hadde sår og skorper over hele kroppen. På det verste satt hun bare i et hjørne og reagerte verken på meg eller på Hedda. Jeg var hos veterinæren flere ganger, men de fant ikke ut stort. Hun fikk sprøyte mot midd/lopper, og gikk på to antibiotikakurer. I tillegg smurte jeg sårene hennes to ganger daglig i ca et par uker. Heldigvis så ble hun plutselig bedre igjen! Hun ble aldri helt frisk, og forble litt tynn og pjuskete, men hun var ganske pigg og spretten likevel, uvitende om at hun så ut som et lite fugleskremsel, hehe. Når jeg ser tilbake på alt som skjedde nå, ser jeg at jeg drøyet det alt for langt før hun ble avlivd. Men det var ikke en enkel avgjørelse.

Hedda Gabler

Født: 5. august 2002
Død: 2005
Vekt: Litt over 200 gram som voksen

Hedda var den vesle godklumpen min! Hun var god og bollete (sammenliknet med frøkenRotte...) og myk i pelsen. Også hadde hun så herlig "fluffy" mage, hehe! Hedda var også en skikkelig liten ramp; hun skulle alltid gå der hun ikke fikk lov til å gå. Også var hun en skikkelig matmoms, alt gikk ned! Og hun var ikke så flink til å dele... ;)
Hedda var dessuten ganske flink til å komme når jeg roper på henne. Jeg lærte henne at å komme til meg betydde mat, og da gikk det så det suste!

Rett etter at frøkna ble avlivet reagerte Hedda med å bli en smule innesluttet og "deppa", men etter en liten sorgfase kviknet hun til igjen. Vi hadde noen fine måneder sammen inntil hun ble alvorlig syk hun og, og måtte avlives i starten av sommeren 2005. Det var en veldig tung avgjørelse, men det eneste riktige å gjøre.